Med vintervei inn i fjellskogen
Grunneiere mellom Hafjell og Nordseter ønsket å benytte gode tømmerpriser til å ta ut hogstmoden fjellskog i et yndet turområde. Det krever skånsom lukket fjellskoghogst. Dessuten ligger skogen uveisomt til. Men det skulle løse seg.
Publisert
Skogen ligger over vernskoggrensen som er på 750 meter over havet i Lillehammer kommune. Her har det ikke vært hogd siden 80-tallet. Eierstrukturen er broket – mange eier små linjalformete teiger i Gudbrandsdalen, grunnet historiske forhold.
Men Glommen Mjøsen Skog tok utfordringen og hogger nå for 12 grunneiere i området.
Vintertelet vei
Denne fjellskogen ligger, som mye fjellskog gjør, uveisomt til og i et steinete landskap, slik forholdene er i store deler av Gudbrandsdalen. Men veksten er god og kvaliteten på skogen fin. Løsningen skulle bli å lage en kilometer vintervei i terrenget. Slik kan tømmerbilene kjøre trygt inn og ut med fulle tømmerlass på vintertelet vei og nå fram i terreng man bare når med ryggsekk og turstøvler sommerstid.
Skånsom hogst
Fjellskoghogsten ble først meldt inn til skogbrukssjef i kommunen. I henhold til §12 i skogbruksloven som omhandler vernskoghogst, må det til når noe skal tas ut over vernskoggrensa. Hogsten ble godkjent med enkelte krav og direksjoner. Kommunens godkjenning av hogst i vernskog i dette tilfellet, forutsetter at det står igjen cirka 60 prosent av skogen etter hogst.
For lite snø i fjor
Uttaket startet i fjor. Timber Skogsdrift fikk oppdraget. Tre karer fra Øyer startet opp med to maskiner for tre år siden. Siden har de tatt på seg alle typer hogstoppdrag – også fjellskoghogst.
Skogsmaskinen fikk ut rundt 500 kubikkmeter før forholdene ble for dårlige. Det var rett og slett ikke nok snø i det steinete landskapet og hogstlaget måtte gi seg.
– Kjedelig så klart, når det var brukt både penger og energi på å tilrettelegge med vinterbilvei i tillegg, kommenterer skogbruksleder i Glommen Mjøsen Skog, Jon Grande Dahl.
Tele og vei over myra
Men Grande Dahl ga seg ikke, og i november i år var han i gang med å lage vei igjen.
– Vi startet med å kjøre opp veien med en lett traktor og pakket myra slik at vann fløt opp og frøs til på toppen. Siden var det viktig å brøyte da snøen kom, slik at kulda fikk tak, forklarer han. Det ble gjort fortløpende for å sikre tele og Grande Dahl har tatt jevnlige teleprøver for å måle hvor dypt den stikker.
– En halv meter må til for at en full tømmerbil skal kunne kjøre over her. Veien må også være bred nok, for telen stikker mindre dypt mot brøytekanten, understreker han.
Over myrene er veien nå mellom seks og ti meter bred. På fast mark er den smalere. Løsningen sparer mye terrengtransport.
– Ved å få tømmerbilene nærmere skogen, spares mye tidkrevende lassbærerkjøring. Samtidig spares terrenget for sporskader. Etter hogsten i fjor så vi ingen merker etter veiene, da snøen smelta, forteller Grande Dahl begeistret.
Koster litt mer, men er lønnsomt
Veien koster omkring 35 kroner ekstra pr kubikkmeter. Det kommer på toppen av driftspriser tilpasset fjellskoghogst på mellom 220 og 320 kroner kubikkmeter, så litt ekstra må påregnes skal man kunne benytte seg av dette tømmeret, opplyser Grande Dahl.
– Men skogen står jo her, og er ikke fredet, så da er det bra å kunne utnytte den. Dessuten er mange av de voluminøse og veinære hogstene tatt, så da er det naturlig å bevege seg over i mer ulent terreng. De gode tømmerprisene de siste årene har også bidratt til bedre lønnsomhet i slikt terreng, konstaterer Grande Dahl.
Ved å få tømmerbilene nærmere skogen, spares mye tidkrevende lassbærerkjøring. Samtidig spares terrenget for sporskader.
Sikrer foryngelsen
Foryngelse er gjerne en av utfordringene etter fjellskoghogst. Det forsiktige uttaket handler mye om å sikre at ikke marka blir for åpen og dermed for kald for nye småplanter å komme opp. Det gjelder både naturlig foryngelse og planting, og her skal det plantes. Grande Dahl håper det blir like vellykket som etter den forrige hogsten på åttitallet, der skogen nå står tett og veksterlig.
– Vi må satse på å plante ved stubbene. Torva er for tjukk og vi markbereder ikke her, understreker han.
Lite konfliktfylt
Fjellskoghogst og skjøtselshensyn er én sak, men mellom Nordseter og Hafjell er det også andre hensyn å ta. Området er et yndet turområde for lillehamringene. Det gjør Grande Dahl ekstra oppmerksom når skogbruk skal drives. Både forsiktig uttak og informasjon om drifta er viktig, mener skogbrukslederen som har lyktes med drifter og kommunikasjon til allmennheten tidligere. Han syns selv ikke skogen er særlig synlig preget av inngrepene og illustrerer med en drone som sendes opp for å vise hvordan den gjenværende skogen ser ut fra lufta. Den viser en glissen fjellskog, som gir en følelse av at skogen alltid har vært slik. I hvert fall når kvisthaugene synker og blir mindre markante.
Ei li på baksiden av Hafjell viser hvordan det vil se ut da. Her ble det fjellskoghogd på samme måte for få år siden. I dag ser området generelt sett skogkledd og innbydende ut.
– Der har vi hatt få konflikter med allmennheten, opplever skogbrukslederen.
For å sikre forståelse for skogbruksaktiviteten har Glommen Mjøsen Skog dialog med både interessegruppa Gropmarkas venner og Olympiaparken som kjører skiløyper i området. Det henges opp plakater om hogsten og legges ut informasjon i sosiale medier.
– Informasjon betyr mye for å få forståelse og aksept for inngrep i skogen, mener Grande Dahl som også tror allmennheten i Innlandet er tettere på primærnæringen og dermed har en større forståelse for den.
Større interesse for lukket hogst
Lukket hogst har vært på «alles lepper» de siste årene. Fjellskoghogst er én form, men det finnes også flere andre typer. Totalt sett øker andelen lukket hogst, ifølge tømmeraktørene. Er det større interesse fra skogeierne for denne hogstformen nå?
– Ja, det er større interesse hos skogeierne. I tillegg jobber vi for å øke andelen lukket hogst i tråd med Norsk PEFC Skogstandard, konstaterer Grande Dahl. Han understreker imidlertid at det ikke er tvil om at det mangler kunnskap og erfaring på området, men at dette er et fagområde som stadig utvikles.
– Noen skogeiere etterspør spesifikt lukket hogst, og vi må vurdere om skogen egner seg. Andre steder er det vi som ser at lukket hogst er godt egnet og foreslår det for skogeier, som må vurdere det. Kanskje vil skogeier, kanskje ikke. Til syvende og sist er det skogeiers valg. Vi er jo bare rådgivere, avslutter Grande Dahl ydmykt.
