Tar innover seg klimaendringene og den geopolitiske uroen

Statsforvalteren i de tidligere Viken-fylkene rundt Oslofjorden, Buskerud, Østfold, Oslo og Akershus har på ulike måter hatt handlingsplaner og strategier for skogen og skogbruket siden 2006, kan seksjonssjef for skogbruk og arealforvaltning Helge Nordby fortelle. Forskjellen nå er at forholdene har endret seg raskere de siste årene. Det er særlig klimaendringene og den geopolitiske uroen i verden som har påvirket handlingsplanen for de neste fem årene. Hvilke signaler Statsforvalteren sender til næringen og skogeierne kan nå leses i ny plan på 60 sider.

Vil plante ti millioner trær årlig

I planen rettes søkelyset på tre hovedmål. Først handler det om investeringene vi gjør i fremtidsskogen. 

De siste årene har det vært hogd friskt her til lands. I fjor ble det endog satt hogstrekord. Samtidig har Statsforvalteren tall som viser 30 prosent for dårlig foryngelse i forhold til minimumstall i bærekraftsforskriften basert på resultatkartleggingen til kommunene, uten at det registreres at dette fanges opp av suppleringsplanting eller annen sikring for tilstrekkelig foryngelse. Det kan en av forfatterne, seniorrådgiver i landbruksavdelingen, Ida Marie Strekerud fortelle. Dette skaper bekymringer for om skogbruket, som er en langsiktig næring, nå klarer å sikre ressursene for fremtidige generasjoner. Et hovedmål i planen er derfor mer planting i perioden fram til 2030 - helt konkret ti millioner trær årlig. 

Mer ungskogpleie

Neste mål i planen handler om å følge opp ungskogen og gjøre denne så robust som mulig for klimaendringene vi står overfor. Statsforvalteren i disse fire fylkene har siste årene hatt et prosjekt gående for å få opp ungskogpleieaktiviteten, noe som har resultert i en kraftig økning fra 2024 til 2025, da man i denne regionen endte på rydde 100.000 dekar, i følge Helge Nordby. Dette er en trend Statsforvalteren ønsker å fortsette og målet er 110.000 dekar årlig gjennom femårsperioden. Dette er også et godt klimatiltak, fremhever han.

God utvikling i ungskogpleiekaktiviteten er en trend Statsforvalteren ønsker å fortsette og målet er 110.000 dekar årlig gjennom femårsperioden. Dette er også et godt klimatiltak.

Seksjonssjef for skogbruk og arealforvaltning Helge Nordby

Ida Marie Strekerud lover at det vil jobbes med nye strategier for å få ungskogpleien opp på et stabilt høyere nivå. Hun peker på at ungskogpleien faller litt mellom to stoler. Der foryngelse er lovpålagt og skal følges opp av skogbrukssjef og hogst utføres og initieres av tømmerkjøperne, faller ungskogpleien mellom to stoler. Og selv om den nå er kommet inn som eget punkt i PEFC standarden, ser hun litt for lite initiativ fra næringen på området (sett i lys av innskjerpet krav i standarden). Hun lover at Statsforvalteren vil sette søkelys på å få opp gode systemer som kan sikre at ungskogpleie blir en naturlig del av skogforvaltningen fremover. Handlingsplanen er et godt første steg, mener hun.

Rett hogst, til rett tid på rett sted

Klimaendringene vi opplever krever også endringer i skogbruket. Skogen bidrar med opptak, men er også svært påvirket av klimaendringene. I handlingsplanen påpekes det at skogbruket derfor må at hogsttyper og annen skogbehandling i møte med endringene. Helge Nordby er bekymret for utviklingen av for tidlig hogst i regionen. Han registrerer at granskog, særlig i Østfold, hogges i hogstklasse fire før den egentlig er hogstmoden. Planen anbefaler også å ikke hogge for ung skog - både for å sikre at nye ressurser bygges opp og for karbonbinding og lagring. Ida Marie Strekerud peker på stedstilpassede hogstformer, slik som mer lukket hogst, der forholdene ligger til rette. Valg av andre treslag og mer variert skog er andre tiltak. – Mer variasjon i skogen vil gjøre skogen mer robust i møte endringene, understreker hun. 

Beredskap

Strekerud vil også påpeke skogens rolle i samfunnssikkerhet og beredskap med tanke på de urolighetene vi ser i verden i dag. Blant annet kan bruk av bioenergi bli viktigere. Det kan også skogsveinettet som alternativ til annen infrastruktur, hvis det skulle bli nødvendig, nevner hun. 

Videre peker hun på beredskap i form av skogen som sikring mot naturfarer. Med økende grad av klimaendringer er også dette et viktig tema de neste fem årene, mener hun. Det vil trolig bli utarbeidet forskrift om vernskog mot naturfare på oppdrag fra Landbruksdirektoratet, i planperioden, opplyser Strekerud.

Viktig markering

Handlingsplanen ble nylig lansert med brask og bram utenfor Statsforvalterens kontorer i Moss sentrum på i anledning verdens skogdag. Nærmere 50 deltagere var med å høre statsforvalter Jan Tore Sanner understreke betydningen av å ha en god skogplan de neste fem årene og utfordringene vi står overfor nå. – Økonomi i skogbruket handler om å investere i framtidens skog, og handler om mye mer enn penger. Dette er bærekraft gjennom handling – å investere i framtidens skog for våre neste generasjoner, slik at de også kan nye godt av de verdier den gir oss i dag, sa Sanner.

Dette er bærekraft gjennom handling – å investere i framtidens skog for våre neste generasjoner, slik at de også kan nye godt av de verdier den gir oss i dag.

Statsforvalter Jan Tore Sanner

Han pekte også på bakgrunnen for hvorfor denne planen er utformet slik den er for de neste fem årene. – Skogbruket er langsiktig, men utfordres i dag fra mange kanter. Vi står i en naturkrise og klimakrise. Det er et høyt arealpress og interessekonflikter – spesielt der skogbruk, naturverdier, klimatilpasning og behov for rekreasjonsområder møtes. Og arealendringer skjer bit for bit, slik at det er vanskelig å se helheten, ramset Sanner opp. Han minnet også om at vi vil trenge fornybare produkter også i framtida. Samtidig som skogarealer kan være karbonrike, spesielt de produktive skogarealene. – Disse er viktig for karbonlagring og produksjon, nå og i framtida sa han.

God stemning

I tillegg til statsforvalter i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus Jan Tore Sanner, var også landbruksdirektør Nina Glomsrud Saxrud og seksjonssjef for skogbruk og arealforvaltning Helge Nordby på plass for kaste glans over markeringen. De to siste står bak handlingsplanen.

Skogselskapet i Østfold og i Oslo og Akershus lagde stemning med bålpanner og servering. Og i mangel av at gjengen fikk dratt til skogs for anledningen, hadde de «tatt med skogen til byen». 

Fakta: 

Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus

Det bor over to millioner mennesker disse fylkene som er  en av de mest folkerike regionene i landet. Dette er også landets nest største skogregion med:

• 3 000 som arbeider i skogbruket og tilhørende industri som gir stor verdiskaping.
• 52 kommuner som har stor variasjon i geografi og har utviklingstrekk mellom by og distrikt.
• 18 000 skogeiere som har ulike målsetninger og forskjellig forvaltning.