Skogbehandling og stormskader

Bledningsskog og bestandsstruktur

1. Brunner mener at vår diameterfordeling viser at vi har simulert en tosjiktet skog og ikke bledningsskog.

Vi har i våre simuleringer av bledning fått en diameterfordeling som er bimodal, som tyder på en tosjikta skog, mens en jevnt avtakende diameterfordeling kan anses som riktigere. Hvilken diameterfordeling man får avhenger imidlertid av styrken på hogstuttaket i bledning. Hvis man tynner svakt og setter igjen mye får man en bimodal fordeling.

Vi har i simuleringene hatt en riktig tynningsstyrke, ved at grunnflate etter bledningshogst lå mellom 25 og 35 m2/ha, som er det anbefalte intervallet for å opprettholde produksjonen (Brunner et al., 2023). Med denne tynningsstyrken setter man altså igjen en god del store trær, og de fører til bimodalitet. Jeg har gjort nye beregninger for tre tilfeldig utvalgte granbestand, hvor jeg har sammenliknet diameterfordelingen fra vår simulerte bledning med et alternativ hvor bledningshogsten var hardere, dvs fjerning av flere av de høyeste trærne (Fig. 1). Det er i begge tilfeller en bimodal frekvensfordeling, som tyder på to-sjiktet skog, som Brunner hevder. Men fordelingen blir mindre bimodal og kommer nærmere en negativ eksponentiell fordelingsfunksjon når man hogger hardere. Dette stemmer også hvis vi ser på KONTUS-feltene, hvor det er en tendens til at de feltene som har høyest grunnflate også har en tendens til bimodalitet (Moan, 2021). I feltregistreringene som er vist der hadde i 2014 site1-2 og site 6 høyest grunnflate, hhv. 26,0 og 28.3, og de hadde en tendens til bimodal diameterfordeling. Og omvendt, feltene 3-2 og 7 hadde grunnflate på bare hhv. 14,6 og 14,7, noe som er langt under det som Brunner et al. (2023) anbefaler for å opprettholde tilfredsstillende produksjon, og på dem var det ingen tendens til bimodalitet.

Bledning og furu:

2. Brunner mener at bledning i furuskog er urealistisk.

Vi vet at bledning er utviklet for skyggetålende treslag, og at det kan virke meningsløst å simulere det for furu. Det er imidlertid interesse for kontinuitetsskogbruk også for furu, og det er derfor bra om vi har en forståelse for faren for stormskader med det. Denne interessen kan vi se ved at det er furufelt blant Kontus -feltene. Av de gjenværende Kontus-feltene hos Nibio er det nå to felt i furu og fire i gran. Kontus er basert på Mats Hagners «naturkultur», som hadde kontinuerlig skogdekke og tynning fra toppen, - som i bledning. Jeg har også erfart denne interessen for kontinuitetsskogbruk (CCF) i furuskog i et pågående EU-prosjekt. Vi har i prosjektet hatt en gruppe interessenter (stakeholdere) og under feltbefaringer anbefalte interessentene ofte CCF, også i furuskog. Dette gjaldt for øvrig også interessentene som representerte skogeiere og skogindustri.

For øvrig, det at vi har simulert bledning i furubestand, har ikke påvirket hovedresultatet i retning av overestimering av stormskader med bledning. Av de simulerte stormskadene våre med bledning var 11 prosent i furu og 89 prosent i gran, og til sammenlikning utgjorde furubestand 31 prosent av arealet og granbestand 69.

Urealistiske H/D-forhold

3. Brunner hevder at H/D forholdene som Heureka har predikert i studien er urealistiske, og det er problematisk når disse brukes videre. Han sier videre at H/D-forholdet skal variere mellom trær og være lavere for de største trærne, som da får høyere stabilitet, altså underforstått at han tror vi har hatt samme H/D-forhold for alle trær i et bestand.

Simuleringen for enkelttrær er ikke slik Brunner antar. For det første, Heureka-simuleringen resulterte i at H/D-forholdet varierte mellom trær innen et bestand (Fig. 2). For det andre, H/D-forholdet var lavere for de største trærne, helt i tråd med det Brunner viste i sin graf for hvordan det burde være.

Kronelengde

4. Brunner hevder at simulert kronelengde i vår studie ser ut til å være feil, og at den typen modell vi har brukt gir stor usikkerhet.

Vi har sammenliknet vår predikerte kronelengde basert på Landsskogfeltene med de eneste dataene som er tilgjengelige i Norge for kronelengde i bledningsskog, og en kronelengde-modell basert på disse bledningsdataene (Fig. 3). Dette er feltmålte data fra det langsiktige feltforsøket i Eidsberg. Vår kronelengde-modell samsvarer bra med de feltmålte kronelengdene og med predikert kronelengde med den lokale modellen.

Maksimal bestandstetthet (grunnflate)

5. Brunner hevder at vi hadde urealistisk høye maksimalverdi for grunnflate, og at dette tyder på at funksjonen for mortalitet ikke kan ha vært påskrudd under simuleringene.

I den norske landsskogtakseringen var det 57 av 10495 (0,5%) av granflater som var hele og udelte som hadde grunnflate >60 m2/ha, og maksverdien var 96 m2/ha. I den svenske riksskogtakseringen hadde man 525 flater av totalt 30 994 (1,7 prosent) som hadde grunnflate > 57 m2/ha.

Vi hadde mortalitetsberegningen påskrudd i Heureka i simuleringene. Som eksempel så var simulert mortalitet i det bestandet som hadde høyest grunnflate (65 m2/ha) en mortalitet på mellom 2,5 og 3,0 m2/ha, og det samsvarer med målt mortalitet i felt med like høy grunnflate i den svenske riksskogtakseringen.

Modellene passer ikke for bledning

6. Brunner hevder at verken Heureka eller ForestGALES er laget for eller egnet til å simulere bledningsbestand.

Som jeg har vist over, så ser Heureka-simuleringene ut til å sammenfalle bra med bledningsskog. Om ForestGales-modellen så har vi kjørt den som en enkelttre-modell. Den er da langt på vei basert på statikk, hvor krefter og dreiemomenter beregnes og modellen tar hensyn til nabotrærnes avstand og høyde. Dette er en stor fordel som gjør modellen egnet til å fungere også utenfor den type bestand den har vært utviklet på.

Kvalitetssikring i forskningen

7. Brunner hevder at jeg ba ham om en fagfellevurdering og så at jeg ikke ventet med publisering til den var ferdig.

Dette kan være basert på en misforståelse. Det vi avtalte var at Brunner skulle bidra med et kritisk syn på vår studie under et møte hvor vi presenterte rapporten for oppdragsgivere og en del representanter fra skogbruket, men vi ba ham ikke om å gi en skriftlig fagfellevurdering. Vi fikk rapporten publisert før dette møtet, slik at deltakerne skulle få mulighet til å sette seg inn i rapporten. I tillegg var prosjektet på overtid og det hastet med å få det avsluttet.

Denne diskusjonen startet med en MINA rapport om bledning (Brunner et al., 2023), hvor det ble hevdet: «Risikoer for vindfall og snøbrekk i bledningsbestand er lavere sammenlignet med ensaldrede bestand.» Jeg påpekte i et innlegg i Norsk Skogbruk i 2023 at forfatterne ikke har underbygget denne påstanden tilstrekkelig. Sammen med kolleger, har jeg nå publisert en studie hvor vi har simulert ulike typer skogbehandling og mengden stormskader, hvor vi fikk klart mer stormskader med bledning enn med ensalderskogbruk (Solberg et al., 2026). Med denne nye rapporten og vår tilbakevisning av Brunner’s kritikk så står påstanden i NINA-rapporten enda svakere.

Henvisninger

Brunner, A., Hanssen, K. H., & Granhus, A. (2023). Selektive hogster - en kunnskapssammenstilling. MINA fagrapport, 88, 1-53.

Moan, M. (2021). Effects of stand structure and stand density on volume growth and ingrowth in selectively cut stands in Norway (Master Thesis, Issue.

Solberg, S., Merlin, M., Søvde, N. E., & Narayanan, S. (2026). Omfang av stormskader for ulike typer skogbehandling. Simulering med matematiske modeller. NIBIO Rapport, 12/27/2026.