Naturrestaurerings­forordningen i EU

Posisjonen ble vedtatt med knapp margin. Flere land stemte i mot. Blant dem var Sverige og Finland. Nå ar­beider våre naboland i EU med saken.

81 prosent i dårlig tilstand

Bakgrunnen for forordningen er at økosystemer og naturmangfold i Europa og globalt er under press. EU viser til at 81 prosent av habitatene i dårlig tilstand. EU er bekymret for hvordan ødelagt natur kan føre til klimaendringer, miljøskade og smitt­somme sykdommer. Friske økosy­stemer trekkes fram som avgjørende både for matproduksjon, rent vann, karbonlagring, klimatilpasning og vern mot naturkatastrofer – kort sagt for vår overlevelse, velstand, velferd og sikkerhet.

20 prosent innen 2030

Målet for EU er å bidra til å gjenopp­rette natur og naturmangfold gjen­nom naturrestaurering. Forord­ningen skal bidra til å oppfylle internasjonale forpliktelser under Kunming–Montreal-rammeverket – altså naturavtalen og EUs mål om å bekjempe og tilpasse seg klima­endringer og nøytralitet med hensyn til landforringelse.

Tallmessig dreier det seg om å re­staurere 20 prosent av EUs land- og sjøområder innen 2030. Samt restau­rere alle økosystemer som trenger tiltak innen 2050.

Helt konkret skal medlemslandene først kartlegge forringete arealer, 90 prosent innen 2030 og alt areal innen 2040. Allerede innen 2030 skal det være satt i gang tiltak for å oppnå god tilstand for bestemte natur­typer og leveområder med tilhør­ende viktige arter – etter en detaljert liste på minst 30 prosent av disse arealene. I 2040 er målet minst 60 prosent og i 2050 skal hele 90 prosent av arealene som i dag er i dårlig tilstand ha gjen­nomgått restaureringstiltak.

Forordningen setter juridisk bind­ende mål for ulike økosystemer og naturtyper. Det gjelder blant annet våtmarker, jordbruksområder, elver, marine områder og skog. Medlems­landene skal selv utarbeide tiltak og planer for hvordan målene skal nås.

Naturmangfold og flere trær

For skog er målet å restaurere for å bedre naturmangfoldet og å sikre naturtyper i skog som sorterer under habitat- og fugledirektivene. Det er også mål om å oppnå en bedring for de fleste indikatorene for skogøko­systemene, slik som stående og lig­gende død ved, sammenhenger mellom skogøkosystemer og karbon­lagre. Dessuten skal medlemslandene forplikte seg til å bidra til at EU når målet om å plante minst tre milli­arder trær innen 2030. Forordningen er imidlertid nøye på å understreke at det skal være en arts- og alders­mangfold av stedegne arter. Tiltaket skal ha som mål å øke økologisk sammenheng og skal være basert på bærekraftig skog – og treplanting, samt styrke grønt areal i urbane strøk, påpekes det.

Ikke EØS-relevant

Naturrestaureringsforordningen anses av kommisjonen som EØS-relevant, men er foreløpig ikke inn­lemmet i EØS-avtalen. Utgangs­punktet er at rene klima- eller miljøpolitiske tiltak bare vil anses for å være en del av det forpliktende EØS-samarbeidet, hvis det griper inn i det indre markeds funksjon.

Så regnes forordningen blant annet som virkemiddel for å oppfylle EUs internasjonale forpliktelser i natur­avtalen, som Norge også er en del av. Norge er derimot ikke bundet av dette rammeverket gjennom EØS-avtalen, men direkte gjennom Kon­vensjonen om biologisk mang­fold, og naturavtalen som er fulgt opp i Norge gjennom naturmeldingen. Foreløpig er derfor ikke forord­ningen vurdert til å være EØS-relevant.

Kilde: regjeringen.no