KOMMENTAR: Om debatten mellom Svein Solberg og Andreas Brunner
Skittentøyvask mellom forskere
– lite konstruktivt
Debatten Brunner legger opp til bidrar dessverre i liten grad til å belyse hovedproblemstillingen i prosjektet; er det økt risiko for stormskader ved lukket hogst, og hvordan kan risikoen eventuelt reduseres?
Som en av oppdragsgiverne for prosjektet til Svein Solberg og hans team ved Nibio vil jeg knytte noen kommentarer til pågående debatt mellom Svein Solberg og Andreas Brunner.
Lukket hogst etterspørres i økende grad som følge av skjerpet formulering i PEFC-standarden eller som ønske om et mer variert skogbilde. Det er knyttet usikkerhet til hogstformen når det gjelder til økonomi, skaderisiko og stabilitet. For skogeieren og veiledningsapparatet er det viktig å få best mulig kunnskap som grunnlag for råd og beslutninger. Dette var vår bakgrunn for å benytte forskermiljøet på Ås, representert ved Svein Solberg, som leverandør til prosjektet. Vi er godt fornøyde med både resultat og prosess hvor flere private og offentlige skogaktører deltok med egne erfaringer samt gode diskusjoner tilrettelagt av forskerne.
Det er jo resultatene som er interessante for skogeierne og næringsaktørene.
Debatten Brunner legger opp til bidrar dessverre i liten grad til å belyse hovedproblemstillingen i prosjektet; er det økt risiko for stormskader ved lukket hogst, og hvordan kan risikoen eventuelt reduseres? Brunner fokuserer kun på feil i metodebruk, men reflekterer ikke rundt prosjektets resultater. Det er jo resultatene som er interessante for skogeierne og næringsaktørene. Selv om det kan være et snev av interesse å registrere at forskerne på Ås er faglig uenige om metode, bringer debatten lite nytt til problemstillingen. Noen diskusjoner er det faktisk lurt å ta internt. Min bekymring ved debatten er næringens motivasjon for å bruke forskermiljøene på Ås som kunnskapsleverandører. Jeg tror dessverre en slik debatt kan svekke denne motivasjonen, og det er hverken forskerne eller næringen tjent med.
